Det ordner seg for snille jenter

Pernille har alltid vært ei hestejente. Hun begynte å ri i 8 års-alderen, og siden den gang har hester vært den store lidenskapen. Den har påvirket skolevalgene hennes; først et år naturbruk på Jønsberg og deretter et år på hestelinja på Storsteigen i Alvdal. Og nå er hun tilbake på Jønsberg hvor hun tar påbygging til studiekompetanse.
I fjor sommer ble "DEN STORE DRØMMEN" virkeliggjort, da hun kjøpte Leni. Leni er en nydelig fjording på 12 år, og snillere hest finnes ikke på denne jord!

Pernille og Leni har en utrolig kjemi, og jeg har for lengst mistet tellingen på alle timer de har tilbragt sammen :-) 

De siste somrene har Pernille arbeidet som budeie på Storefjellseter mellom Atna og Ringebu. I fjor sommer ble Leni med henne på "flyttelasset", og sammen nøt de sommeren på fjellet. Mange fjellturer ble det etter at Pernilles arbeidsdag var endt, og Leni kunne nyte godt av saftig og næringsrikt fjellbeite mens Pernille melket kyr, laget rømme og pultost, eller serverte nystekte vafler til turistene.

Pernille kjøpte en hest som ikke var blitt brukt så mye de siste årene. Desverre har det vist seg at den tidligere eieren heller ikke har svart ærlig på de spørsmålene hun fikk om Leni's helse. Utover sommeren og høsten hadde Leni stadig problemer med bena og hovene. Hun var sårbent, fikk halteproblemer, hovene var tørre og sprø, og hovslageren måtte kontaktes titt og ofte. Vi flyttet henne til en ny stall hvor hun slapp å gå på så våte beiter, og Pernille fikk kontakt med en alle tiders flink hovslager. Alt så lysere ut, og Pernille kunne for alvor begynne å trene henne med tanke på å stille i NM. Jeg er ikke så inne i terminologien, men har fått med meg såpass at Pernille har trent Leni opp til å gå både dressur og sprangkonkurranser. De har hatt timesvis med treningstimer på bane, og de har hatt uendelige mange timer i skogen - med Pernille enten på ryggen eller bak tømmene i kjerra. De er blitt godt kjent i skogene i Løten denne høsten og vinteren :-)

Snill og god som hun er, har Leni også vært en super hest for barneridning. Og for meg :-) Under Pernilles kyndige veiledning har jeg våget meg opp på hesteryggen igjen, og DET var mange år siden sist! Leni har den gode egenskapen at hun blir veldig rolig og medgjørlig når hun merker at rytteren er utrent og ikke er helt herre over situasjonen. Hun gjør så godt hun kan for å hjelpe deg, og hun er tålmodigheten selv når jeg fomler i forsøk på å få det til. Ja, hun er så rolig og trygg at jeg også lot meg overtale til å ri henne uten sal. Hjælpes så vanskelig det var å finne balansen til å begynne med! Men etter hvert gikk det svært så bra, og jeg var mektig stolt av bragden etterpå... ;-) 

Vi har hatt mange koselige økter sammen i stallen disse månedene, Pernille og jeg. Jeg er blitt en mester i å kjøre trillebår fullastet med møkk, og jeg fórer og børster og koser meg verre :-)

I vinter hadde vi med barnebarna til Børje en dag, og de storkoste seg på hesteryggen, selv om det nok var bittelitt skummelt i starten. Her er det Caroline og Pernille som kommer i fint trav :-)

Hadde det enda bare kunne fortsatt sånn... Men før helga fikk vi "dommen" fra veterinæren: Leni har spatt - en bensykdom. Pr i dag har hun store smerter, og veterinærens undersøkelser om historikken hennes, viser at hun hadde problemer med bena allerede i 3-4 års alderen. Behandling vil koste titusenvis av kroner, og det er ingen garanti for at hun vil kunne bli bra igjen. Det sier seg selv at en skoleelev ikke har økonomi til å hjelpe hesten sin med sånt, så gjerne hun enn ville. Veterinærens råd var enkelt og brutalt : slakting!

Det har vært forferdelig tøffe dager, men Pernille har aldri veket fra standpunktet at hun ikke vil la Leni lide. Derfor tok hun i går den tunge, tunge avgjørelsen å følge veterinærens råd, og i dag gjorde vi de nødvendige avtalene. Tårene har rent i stri strømmer på både den ene og den andre av oss, og jeg har vært mektig imponert over hvor voksent og ansvarsfullt jenta mi har taklet situasjonen. Jeg er utrolig stolt av henne!!!

Men SÅ skjedde det som bare skjer i eventyrene... Leni står nemlig på en stall som også er undervisningssenter for bl.a. massasje og laserbehandling. Eieren er ei flott dame som er genuint opptatt av at dyr skal ha det godt. Hun tar nå over Leni og vil gi henne all nødvendig behandling for å forsøke å få henne så bra igjen at hun kan fungere som hest for barneridning og på lette turer. Pernille vil fortsatt stå som eier, og får bruke henne som "kosehest" når hun selv vil. Aldri har jeg sett så mange gledestårer som hos Pernille i kveld! Hun vet at Leni er i de beste hender, og at hun vil få slippe dersom all behandling viser seg å være nytteløs. Men hun vet også at hennes hjertevenn vil få all den tid og behandling som trengs for å få sjansen til å leve et fortsatt godt og smertefritt liv.

DET ORDNER SEG FOR SNILLE JENTER!!!