torsdag 31. mars 2011

Hestejentene mine.

For noen uker siden, mens vi gikk og ventet på å hente bernervalp, var det som om dagene sneglet seg av gårde. Men hvor i all verden er de siste to ukene blitt av??? Dagene flyr av gårde, det skjer nye, spennende ting hver eneste dag :-) Lille Jamaica har passert 10-tallet både i uker og kilo.


Tirsdag var dagen da Pernille og jeg skulle ta nye skrytebilder. Gjennom 8 uker hos oppdretter Lisa, har vi ukentlig blitt forskynt med nye og flotte bilder av alle valpene. Og hun hadde ikke mindre enn 20 stykker å fotografere!!! For en bragd, sier jeg bare! Pernille og jeg hadde mer enn nok med å komme oss gjennom fotografering av 1, og ikke klarte vi helt å matche bildene fra Lisa heller. Men øvelse gjør mester, heter det jo :-)


Underveis ble det en del flytting på labber, vi ville jo gjerne vise fram "gullet" så bra som mulig må vite! Jamaica benyttet anledningen til å kvile hodet litt, mens Pernille lå innover bordet for å "finjustere" bakbena... ;-)


I dag har Jamaica vært med i stallen for aller første gang, og det er noe vi har gledet oss til. Både Fame og Nova er skikkelige "hestejenter", de er med Pernille titt og ofte. Nova elsker å løpe ved siden av når Pernille rir eller kjører, og hun vandrer hjemmevant mellom store hestehøver inne i stallen. Ja, hun elsker å sitte oppå ryggen til Leni også. Der har hun i alle fall god oversikt... ;-)


Fame er en liten frossenpinn, så i vinter har hun som oftest fått lov å sitte i vogna på kjøreturer, eller som her: Inni varmedressen til Pernille på ridetur :-)


Og i dag var det altså Jamaica som skulle få møte snille, gode Leni. Litt forsiktig til å begynne med...


... men samtidig veldig nyskjerrig...


Trygt å ha Pernille i nærheten, synes hun nok!


Men til slutt måtte vi bare hilse ordentlig på denne store, snille kjempen :-))




torsdag 24. mars 2011

Rampete jeg???

Hei Kristoffer, jeg ligger bare her og passer på skoene dine, jeg...



Yesss, han gikk på den...!! Bare litt forsiktig nå, i tilfelle han kommer tilbake...



Tjubiduuu, nå du er MIN!!!



søndag 20. mars 2011

Ut på tur.

I dag har vi hatt besøk av Ida, Jonas og Dolly. Jamaica og Dolly fant hverandre med det samme, det virket som begge var glade for å møte en berner-"slektning".
Jamaica fikk være med på sin aller første ordentlige tur, selv om den ikke var så veldig lang. Det var så moro å gå på tur med Dolly syntes hun, at hun nesten glemte at hun egentlig ikke er spesielt begeistret for leiebåndet...  Men bare nesten, for da mor lot Ida ta båndet for å få et lite bilde av turgjengen, ble det bukkesprang og protester. For mor er best synes Jamaica, og mor skal absolutt ikke forsøke å "stikke av" sånn uten videre... ;-))



Vi er heldige som har friområdet i Ankerskogen rett utenfor stuedøra. Der er det mange fine turmuligheter både sommer og vinter. Det er flott å se hvor trygg og sikker Jamaica er når vi møter fremmede mennesker og hunder. Hun har sugd til seg nye inntrykk, og hun har bestått med glans!

Selvfølgelig må ei lita jente få utfolde seg litt uten bånd også, og hun kastet seg straks opp i snøhaugene med liv og lyst!


Det er noe spesielt med bernere og snø!! :-)


Men innimellom all leken, måtte vi klø oss litt også da. Det er nemlig litt uvant med dette båndet som sitter rundt halsen... ;-)



Jeg burde absolutt hatt bilder av Dolly som hoppet som ei antilope i snøhaugene. Maken til spretten berner har jeg aldri sett ;-) Men det var rett og slett ikke mulig å få tatt bilde av henne, så fort som hun raste rundt. Så da måtte jeg nøye meg med et "sitte-pent-bilde" sammen med Jamaica, som begynte å bli en smule sliten.



På hjemveien fikk Jamaica sitte en del på armen, og så gå litt innimellom... Det er jo måte på hvor sliten man skal måtte bli også! Men jeg kan røpe at jeg har hatt en meget rolig valp etter at vi kom hjem ;-) 

Mange nye inntrykk for en liten valp, som storkoste seg på sin aller første tur ut i den nye, store verden! Og bare sånn det ikke skal være noen tvil: Mor storkoste seg også!! :-))

torsdag 17. mars 2011

Og så kom vi hjem !

Nå har det snart gått et døgn siden jeg kom hjem med lille Jamaica. Takket være Siri og en beundringsverdig snill valp, gjennomførte vi tur/retur Hamar - Ljusdal på 18 timer, derav 15 timer med bilkjøring!


Det er alltid både spennende og koselig å ønske et nytt familiemedlem velkommen. Fame lurer nok fælt på hvordan hun skal forholde seg til denne nye firbente skapningen som ser litt rar ut med hennes Shih Tzu-øyne. Hun velger foreløpig å holde seg litt i bakgrunnen, mens hun spent følger med om Nova overlever nærkontakten ;-)
Nova derimot, har funnet ut at Jamaica er en riktig artig liten sak! Hun byr opp til lek, passer på at hun får i seg all maten sin (... eller lurer hun kanskje på om det blir igjen noen rester...), og følger nøye med når Jamaica sover. For Jamaica sover nemlig litt anderledes enn Nova er vant til. I stedet for å krølle seg sammen i kurven, ligger hun langstrakt rett på gulvet. Gjerne på ryggen med bena i alle himmelretninger. Og så er det LYDER av henne... ;-) Men hun har også funnet ut at Jamaica har kvasse valpetenner, så hun må passe seg litt for å by opp til altfor voldsom lek. For denne nye skapningen er slettes ingen småjente i shih tzu-målestokk :-))



I dag har det vært masse moro og lek ute i snøen. Som bernere flest, elsker Jamaica å bore snuta dypt ned i snøhaugene. Hun er nyskjerrig og tillitsfull. Og når hun har gått på full fart ei stund, er det sovetid til batteriene er ladet på nytt. Jeg er så glad for at Lisa har betrodd oss å ta vare på denne gode jenta.

mandag 14. mars 2011

Dagen før dagen, nesten...

Først begynte jeg å telle uker... Deretter dager...
Men nå er det snart bare timer igjen til Siri og jeg setter oss i bilen og peiler oss inn mot Ljusdal og ei lita bernerjente som ennå ikke vet at hun snart skal få et nytt hjem, ...og nytt statsborgerskap... ;-)


Jeg som fra naturens side er skapt med en stor porsjon lakenskrekk, har tenkt å ta kvelden ganske så snart. Her benyttes nemlig alle midler for å korte ned den siste ventetida... ;-)

Velkommen skal du være, Jamaica vår <3

fredag 11. mars 2011

Velkommen :-)

Dette er det aller første innlegget i den nye bloggen min. Her vil jeg nok først og fremst skrive om hundene og livet vårt med dem, men det kommer sikkert noen skriblerier om andre ting som opptar meg også.
Nå om dagen er det én ting som opptar meg mer enn noe annet; nemlig at vi snart får en bernervalp i huset igjen!!! Det er over 2 år siden vi måtte la Dancer reise til hundehimmelen, og savnet etter denne vidunderlige hunderasen har bare blitt større og større. Visst har vi to herlige hunder i shih tzu-jentene Nova og Fame. Livlige og kjærlige som de er, har de fått en stor plass i hjertene våre. Likevel har det vært noe som mangler i heimen, og dette noe er en BERNER SENNENHUND! Etter å ha hatt berner i huset i over 20 år, er det bare ikke mulig å tenke seg en framtid uten.

Men nå er altså ventetiden snart over. På onsdag reiser jeg og Siri til Sverige, nærmere bestemt til Lisa på Bernerdalens kennel i Ljusdal, og henter hjem verdens vakreste lille bernertispe som har fått navnet Jamaica.
Tidligere denne uka var vi der på besøk for å se på valpene. Jamaica utmerket seg fra første stund, og det opplevdes som en storm av følelser da jeg fikk Lisa's bekreftelse på at det var nettopp henne jeg skulle få. Der satt jeg midt på stuegolvet med valpen i armene, og kjente klumpen i halsen og tårer i øyekroken. Da gikk det for allvor opp for meg at jeg snart er bernereier igjen, og jeg tror ikke engang at ørene klarte å forhindre at smilet gikk hele veien rundt... ;-)

Vanligvis synes jeg at dagene flyr av gårde og at døgnet av og til har for få timer. Men akkurat nå skulle jeg ønske at tida kunne fly enda litt fortere fram til onsdag. Jeg tenker valp, jeg drømmer valp, jeg snakker valp, jeg ser på bilder av valp... ja egentlig så er jeg fullt opptatt av valp, valp, valp om dagen ;-) Jeg må berømme folk rundt meg som ikke blir luta lei.... men om de er, så ville jeg antakelig ikke merke det likevel akkurat nå... ;-)

Det er utrolig hvor fort tida har gått mens jeg har puslet med denne nye bloggen, og klokka er blitt et hav over normal sengetid. Resten av familien sover de uskyldiges søvn, og Nova og Fame har krøllet seg godt sammen i kurven sin her ved siden av meg. Jeg gir dem en ekstra nattakos før jeg pakker meg inn i dyna og drømmer om at det snart er 3 flotte jenter i den firbente flokken vår; Nova, Fame og Jamaica!